Hvem baker?

Egentlig synes jeg ikke man burde spise så mye brød. Men det brødet vi spiser må være godt. Dessuten ser det ikke ut som mine de store og små guttene mine her hjemme kommer til å kutte ned på brødet med det første. Og jeg har bestemt meg for å gjøre alt for at brødopplevelsen vår blir så smakful og sunn som mulig.

Mine surdeigsrøtter ligger i Estland hvor rugbrødet er nærmest et nasjonalsymbol. Det er det derimot lite å finne av i Norge. Da livet brakte meg hit, måtte jeg ha med matkjærligheten min. Og det var starten på surdeigsbakingen her i huset. 

Lenge har jeg kun bakt det enkle og gode rugbrødet, det har vært det eneste jeg har forbundet med surdeigsbaking. Fram til nå som jeg har bestemt meg for å utvide repertoaret og oppdage helt nye sider av surdeigsbaking. Det er blitt en hobby med mange fine stunder på kjøkkenet som jeg gjerne vil dele med dere.







2 kommentarer:

  1. Du er en kunstner, Maris. Lykke til videre i eksperimenteringen. Om du klarer lage surdeig med frø og ikke mel, melder jeg meg på kurs igjen:) Hilsen Inger Synnøvedatter

    SvarSlett
  2. Jeg er helt enig: du er en kunstner. Grøv brødet vi fikk fra deg var nydelig. Både smak og konsistens. Enda bedre at man får ikke så mye brødsmuler på benken når vi skjærer det. Hilser Luana

    SvarSlett